Må ikke forveksles med vanlig pastinakk: Slik bekjemper du den giftige planten

Vill Pastinakk (Pastina sativa var. hortensis), også kjent som hogweed eller «Den giftige skjønnheten», må for all del ikke forveksles med spiselig pastinakk.

Den ville varianten finnes i blomsterenger og grøftekanter over hele landet, og hvis den får muligheten til det, overtar den fort hele hagen. I tillegg er det en giftig plante som kan forårsake utslett, blemmer og sår.

Lær hvordan du gjenkjenner og bekjemper den invasive planten hvis den dukker opp i hagen din.

Giftig for mennesker

Pastinakk er en invasiv plante som er giftig for mennesker. Planten er i slekt med bjørnekjeks, og hvis huden kommer i nærkontakt med sevjen, kan det forårsake utslett, blemmer og i verste fall brannskader; spesielt hvis huden utsettes for sollys etter kontakt med planten.

Giften finnes i plantens røtter, stilk og blomster.

Med sine høye, lett gjenkjennelige utstillinger av gule blomster og innbydende grønne blader, kan vill pastinakk være et fortryllende syn som mange forbinder med flotte norske blomsterenger.

Dessverre skjuler denne planten en skjult fare som kan true både miljøet og menneskers helse.

Saften fra planten inneholder kjemikalier som reagerer med sollys og kan forårsake brannskader og blemmer på huden til mennesker som kommer i kontakt med dem. Dette fenomenet kalles fytodermatitt og kan være ekstremt smertefullt og etterlate arr.

Barn ekstra utsatt

Giftinformasjonen og FHI kan bekrefte at det i medisinsk litteratur har vært rapportert tilfeller av hudreaksjoner etter eksponering for plantesaften fra hagepastinakk (Pastina sativa var. hortensis) hos mennesker, skriver Dagens.no.

Barn og personer med sensitiv hud er spesielt utsatt for de farlige effektene av ville pastinakk. Derfor er det viktig å ta de nødvendige forholdsregler for å unngå kontakt.

«Det er ikke rapportert om annen toksisitet, og for eksempel uhellsinntak hos barn er lite farlig, med mindre barnet får en betydelig hudeksponering samtidig. Vurderinger og tiltak etter eksponering for plantesaften på hud vil være tilsvarende kjempebjørnekjeks eller tromsøplame«, sier Barbro Johanne Spillum som er Seniorrådgiver i avdeling for akutte forgiftninger ved Folkehelseinstituttet til nettstedet.

Unngå giften fra pastinakk

1. Beskytt huden din – bruk hansker når du fjerner pastinakk for å unngå hudkontakt med planten. Husk også å beskytte øynene med briller.
2. Hvis huden din har vært i kontakt med pastinakk, bør du skylle huden grundig og kontakte lege hvis huden er alvorlig skadet.
3. Unngå sollys på de berørte områdene i minst 48 timer, da sollys forverrer risikoen for utslett og blemmer.

Sprer seg

Ifølge Artsdatabanken finnes planten på Østlandet, Sørlandet og i Sør Trøndelag, og det er forventet at den vil dukke opp i en rekke andre fylker i årene som kommer.

«Vi anslår basert på dagens ekspansjonshastighet i underkant av en dobling i forekomstareal de kommende 50 år», skriver Artsdatabanken på sine hjemmesider.

Der slåes det også fast at «Varieteten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.»

Hvordan bekjempe pastinakk

1. Bruk hansker for å unngå hudkontakt med planten.
2. Bruk en skarp spade
3. Stikk spaden ned i jorden omtrent 10 cm fra planten og slå rot ved å stikke den diagonalt inn i roten i en 45 graders vinkel.
4. Roten bør kuttes rett under vekstpunktet – dvs. under de nederste bladene. Hvis du vil være sikker på at den ikke spirer igjen, kan du fjerne hele roten.
5. Fjern alltid hele planten slik at ingen utilsiktet kommer i kontakt med plantesaften.
6. Legg planten i en pose og kast posen i kategorien «lite brannfarlig» på gjenvinningsstasjonen. Den skal ikke kastes som kompost, da frøene da kan spre seg.
7. Gjenta forsøket hvis planten kommer tilbake. Frøene kan beholde spireevnen i opptil 4 år.